Om traumer, angst og uro

Når vi opplever vonde, uforståelige eller sterkt truende hendelser, skaffer vi oss gjerne nye måter å mestre på som er utenfor normalen av oss selv. Vi tilpasser oss ubevisst og automatisk på nye måter. Når det hender oss noe veldig vanskelig og vi står helt alene, mestrer vi det ofte på de beste og eneste måter i en unormal situasjon. 

Men når det blir til fastlåste mønstre av mestring utenfor normalen, og over tid etter at de spesielle utfordringene er over, kan det utvikle seg til symptomer og traumereaksjoner vi ikke forstår fordi vi ikke har fått bearbeidet det som hendte. Traumereaksjoner styres fra normale men primitive, fryktbaserte strukturer i hjernen som samarbeider med kroppen som setter på alarm for å beskytte oss mot lignende farer. I truende situasjoner velger kroppen den beste måten i situasjonen som gjør overlevelse mulig, psykisk eller fysisk: flykte/unngå, eller slåss og kjempe mot, eller fortrenge og numme ut. Men de samme måtene kan også sette seg fast. Det er et mål å se hvor det har satt seg fast og løsne dem. 

Når man er utenfor fare er det tid for å bearbeide, for eksempel søke trygghet og fortelle det til noen. Men det er ikke sikkert det er noen der, eller det kan føles ubehagelig å fortelle andre, eller man er et barn uten ord og uten personer i nærheten som beskytter, er oppmerksomme eller til å stole på. Man kan ha prøvd å åpne seg for noen uten å lykkes med å nå frem, og da er det lett å gi opp. Så bærer man det i stedet alene. Hvis man må skyve noe bort og gjemme det inni seg selv, kan det over tid bli en belastning, skape uro, sinne, selvforakt eller tristhet på lengre sikt som vi ikke lenger forstår årsakene til. Traumer er gjerne noe vi gjemmer bort, eller hopper over å tenke på hvis vi ikke har noen å dele det med. Det kan bli diffust, skremmende, skamfullt og uten språk. På sikt krever det mye krefter å holde det nede. Det kan ta mange år før det tåles å tenke på, men traumer dukker gjerne opp igjen når vi trigges av noe i livet som ligner mye senere. Det er ikke godt å si, men kanskje er det også når vi er blitt mer modne for å se på det?

Jeg jobber mye med hjelp til å komme over traumehendelser, f.eks etter ulykker, overfall, seksuelle overgrep, mobbing eller andre vonde emosjonelle erfaringer som har satt spor. Det finnes også mange typer av erfaringer som kan være smertefulle og sjokkartede selv om de ikke er så åpenbare som dette.

Metoden EMDR er en metode jeg bruker mye for å behandle PTSD (post traumatisk stress lidelse). Les mer om EMDR under metoder i menyen. Andre metoder jeg bruker er er IFS (Internal Family systems), samt flere erfaringsbaserte og emosjonsfokuserte tilnærminger som Koherens terapi og EFT (Emosjonsfokusert terapi).

Jeg legger gjerne opp et løp med først å identifisere og mestre triggere av traumereaksjoner. Dette arbeidet kalles stabiliseringsarbeid og repeteres og gjøres både før og parallelt med traumebearbeidelse. Dette er viktig for å mestre og roe ned traumereaksjoner og kjenne mer trygghet i hverdagen.

Det er naturlig at du også ønsker oversikt om hvordan et traume egentlig er definert, og hvordan vi skiller traumer etter smertefulle enkelthendelser fra det som kalles komplekse traumer. Jeg anbefaler å lese mer om det og gir deg denne linken fra Norsk Psykologforeningen: https://www.psykologforeningen.no/publikum/informasjonsvideoer/videoer-om-psykiske-lidelser/hva-er-traumer-og-traumebehandling