Arbeid med å anerkjenne behov og følelser

I terapi får man anledning til å utforske tanker og følelser og lete etter nye innfallsvinkler til et problem hvor man står fast. Følelser og behov er noe man sjelden ellers har anledning til å undersøke nærmere og ofte har vi ikke verken tid eller erfaring til å kjenne etter og tenke etter. Det skal være trygt å jobbe med følelser. Du trenger ikke være ekspert på å snakke om følelser eller være spesielt interessert i følelser for å gå i terapi. Men det er et poeng å se nærmere på hva slags relevans de har og hva de prøver å fortelle om behovene dine i det livet du lever eller reflektere over hvilke måter du har funnet det nødvendig å beskytte deg. Negative følelser, hvorfor er de der? Hvorfor blir du plaget av dem? Finnes det en mening med at du skal være så plaget og samtidig forvirret over at det er sånn? Slike spørsmål er det mange som spør seg. Man kan både bli oppgitt over seg selv og selve livet når man ikke forstår. Vonde følelser oppleves for mange som en fiende eller som å være i et fengsel. Det kan være nyttig å se på spørsmålet om når vi skal ta dem på alvor og når vi ikke trenger det. Noen ganger kan man bak angst og depresjonsplager se at det  handler om egne behov som trenger oppmerksomhet for å fremme egen utvikling fremover i livet.

Det kan være viktig i løpet av livet å ta seg tid til åpne øynene for det vi vanligvis er redde for å se. Det er ikke så mange muligheter for det i dagliglivet med venner og familie. Terapirommet kan være et trygt sted for dette. Kanskje ligger det til og med kunnskap gjemt bak det vi er redde for som ikke er så skremmende som vi tror, men som tvertimot kan brukes til å bli sterkere og utvikle oss?

Siden følelser i så stor grad styrer tanker og handlinger, vil det være lurt å tenke gjennom hvilke emosjonelle lærdommer vi har med oss fra vårt liv. De fleste mennesker opplever vanskelige ting i løpet av et liv. Det styrer oss typisk videre på måter vi ikke er klar over. Vi kan lett begynne å bebreide oss selv hvis vi reagerer irrasjonelt og tilsynelatende uten grunn. Å gi mening til at en frykt styrer oss, kan i seg selv forandre bildet og bety frigjøring. Du kan ha hatt dine gode grunner, og når du ser deg selv i ny sammenheng kan symptomene slutte å alarmere deg.  

På den annen side kommer vi ikke så lett ut av det fastlåste hvis vi ikke også ser  veier ut. Ønsker, behov og blokkerte drømmer kan ofte vise oss veien og bli synlige i terapi. Vi kan lære hva vi er redde for bakover i tid og med det lære hva vi trenger, drømmer om og har av behov fremover i tid.

 

Betydningen av stressregulering i form av oppmerksomt nærvær (Mindfulness)

I terapi kan et mål være å finne tilbake til egen styrke. Hvis vi kan lære å akseptere oss selv sånn vi er, slutter vi å forstrekke oss i feil retninger som gir gnagsår og tapper oss for energi og krefter. 

Ofte vil det være nyttig å studere hva som karakteriserer vår fungering når vi stresser både fysisk eller mentalt, og hvordan vi kan nedregulere stresset på mer effektive måter.

Jeg lærer bort en del teknikker for oppmerksomt nærvær (mindfulness) som jeg finner at mange har stor nytte av, særlig ved tilstander der man plages av uro i kroppen, dårlig søvn, depresjon og negative tanker, tankespinn, tankekjør, grubling og bekymring. Vi kan ty til disse teknikkene for å gjøre oss bedre i stand til å bli kvitt de psykiske hindringer som står i veien for å handle i tråd med våre verdier og det vi står for.

Poenget er å erfare en annen måte å løse problemer enn ved 1) å stikke hodet i sanden, eller 2) lene oss til stressende analyser som ikke hjelper oss videre. Ofte lener vi oss til grubling fordi vi ikke vet hva alternativet skulle være for å løse problemer. For å finne den roen vi vil ha, må vi finne den like utenfor oss selv i livet, gå til her-og-nå opplevelsen, i kroppen, pusten, til det sanselige som pågår i øyeblikkene like rundt oss. Vi kan lære oss å kun observere ubehaget, uvissheten, uroen, uten at det tar makten fra oss. Vi kan i stedet forholde oss med aksept til det som faktisk er, ikke dømmende, men med nysgjerrighet og med kjærlighet til oss selv i stedet for forakt. Oppmerksomt nærvær er uten forventning, vi oppnår en nullstilling som åpner opp for nye ideer, nyheter og nyanser vi ikke får øye på under stress. Dette er noe man kan øve seg opp til og lære over en periode, og jeg vil lære deg hvordan med noen øvelser og eksempler slik at du kan skjønne vitsen og merke forskjellen.

Om traumer, angst og depresjon

Når vi opplever vonde, uforståelige og sterkt truende hendelser slik at det skaper traumer, kan det sette det seg emosjonelt i bakhodet som beredskap i lang tid etter at faren er over. Man kan si at dette blir en normal måte å beskytte seg på fremover på grunn av en unormal situasjon. Traumereaksjoner styres av primitive fryktbaserte strukturer som samarbeider med kroppen for å overleve og beskytte oss selv videre. I situasjonen velges lynraskt en måte å overleve mentalt: flykte/unngå, eller slåss og kjempe mot, eller fortrenge og numme ut. 

Når man er utenfor fare, er det tid for å bearbeide, for eksempel fortelle det til noen. Men det kan føles sterkt ubehagelig, kanskje umulig og man vil ofte unngå å fortelle andre om noe som er ubehagelig, iallefall hvis man ikke har personer i nærheten som er oppmerksomme nok eller er til å stole på. Man kan ha prøvd å fortelle til noen uten å lykkes med å nå frem, og da er det lett å gi opp slik at man i stedet går med det alene. Hvis man må skyve det bort, kan det skape uro, sinne eller tristhet på lengre sikt. Traumer er gjerne noe som har satt seg fast som skremmende, vanskelig å tenke på, uforståelig, skamfullt og uten språk, men som krever mye krefter for å holde nede på sikt. Det kan ta mange år før man modnes til å tåle å se på det.

Jeg jobber mye med hvordan mennesker kan klare å komme over traumehendelser, f.eks etter ulykker, vold eller seksuelle overgrep, mobbing eller andre sterkt negative emosjonelle erfaringer som har satt spor. 

Jeg legger gjerne opp et løp der vi før behandling av selve traumehendelsene, identifiserer og mestrer traumereaksjonene bedre i hverdagen slik at man skal kjenne deg tryggere. Særlig er dette viktig å gjøre parallelt ved alvorlige traumer som ved posttraumatisk stresslidelse (PTSD og kompleks PTSD).

Metoden EMDR er en anerkjent måte å behandle PTSD (se mer om EMDR under metoder i sidebaren).  

 

-