Arbeid med å anerkjenne behov og følelser

           

            

 

I terapi får man anledning til å utforske tanker og følelser og lete etter nye innfallsvinkler til et problem hvor man står fast. Følelser og behov er noe man sjelden ellers har anledning til å undersøke nærmere og ofte har vi ikke verken tid eller erfaring til å kjenne etter og tenke etter. Det skal være trygt å jobbe med følelser. Du trenger ikke være ekspert på å snakke om følelser eller være spesielt interessert i følelser for å gå i terapi. Men det er et poeng å se nærmere på hva slags relevans de har og hva de prøver å fortelle om behovene dine i det livet du lever eller reflektere over hvilke måter du har funnet det nødvendig å beskytte deg. Negative følelser, hvorfor er de der? Hvorfor blir du plaget av dem? Finnes det en mening med at du skal være så plaget og samtidig forvirret over at det er sånn? Slike spørsmål er det mange som spør seg. Man kan både bli oppgitt over seg selv og selve livet når man ikke forstår. Vonde følelser oppleves for mange som en fiende eller som å være i et fengsel. Det kan være nyttig å se på spørsmålet om når vi skal ta dem på alvor og når vi ikke trenger det. Noen ganger kan man bak angst og depresjonsplager se at det handler om egne behov som trenger oppmerksomhet for å fremme egen utvikling fremover i livet.

Det kan være viktig i løpet av livet å ta seg tid til åpne øynene for det vi vanligvis er redde for å se. Det er ikke så mange muligheter for det i dagliglivet med venner og familie. Terapirommet kan være et trygt sted for dette. Kanskje ligger det til og med kunnskap gjemt bak det vi er redde for som ikke er så skremmende som vi tror, men som tvertimot kan brukes til å bli sterkere og utvikle oss?

Siden følelser i så stor grad styrer tanker og handlinger, vil det være lurt å tenke gjennom hvilke emosjonelle lærdommer vi har med oss fra vårt liv. De fleste mennesker opplever vanskelige ting i løpet av et liv. Det styrer oss typisk videre på måter vi ikke er klar over. Vi kan lett begynne å bebreide oss selv hvis vi reagerer irrasjonelt og tilsynelatende uten grunn. Å gi mening til at en frykt styrer oss, kan i seg selv forandre bildet og bety frigjøring. Du kan ha hatt dine gode grunner, og når du ser deg selv i ny sammenheng kan symptomene slutte å alarmere deg.

På den annen side kommer vi ikke så lett ut av det fastlåste hvis vi ikke også ser veier ut. Ønsker, behov og blokkerte drømmer kan ofte vise oss veien og bli synlige i terapi. Vi kan lære hva vi er redde for bakover i tid og med det lære hva vi trenger, drømmer om og har av behov fremover i tid.

Betydningen av stressregulering i form av oppmerksomt nærvær (Mindfulness)

I terapi kan et mål være å finne tilbake til egen styrke. Hvis vi kan lære å akseptere oss selv sånn vi er, slutter vi å forstrekke oss i feil retninger som gir gnagsår og tapper oss for krefter. 

Ofte vil det være nyttig å studere hva som karakteriserer vår fungering når vi stresser både fysisk eller mentalt, og hvordan vi kan nedregulere stresset på mer effektive måter.

Jeg lærer bort en del teknikker for oppmerksomt nærvær (mindfulness) som jeg finner at mange har stor nytte av, særlig ved tilstander der man plages av uro i kroppen, dårlig søvn, depresjon og negative tanker, tankespinn, tankekjør, grubling og bekymring. Vi kan ty til disse teknikkene for å gjøre oss bedre i stand til å bli kvitt de psykiske hindringer som står i veien for å handle i tråd med våre verdier og det vi står for.

Poenget er å erfare en annen måte å løse problemer enn ved 1) å stikke hodet i sanden, eller 2) lene oss til stressende analyser som ikke hjelper oss videre. Ofte lener vi oss til grubling fordi vi ikke vet hva alternativet skulle være for å løse problemer. For å finne den roen vi vil ha, må vi finne den like utenfor oss selv i livet, gå til her-og-nå opplevelsen, i kroppen, pusten, til det sanselige som pågår i øyeblikkene like rundt oss. Vi kan lære oss å kun observere ubehaget, uvissheten, uroen, uten at det tar makten fra oss. Vi kan i stedet forholde oss med aksept til det som faktisk er, ikke dømmende, men med nysgjerrighet og med kjærlighet til oss selv i stedet for forakt. Oppmerksomt nærvær er uten forventning, vi oppnår en nullstilling som åpner opp for nye ideer, nyheter og nyanser vi ikke får øye på under stress. Dette er noe man kan øve seg opp til og lære over en periode, og jeg vil lære deg hvordan med noen øvelser og eksempler slik at du kan skjønne vitsen og merke forskjellen.

 

     

 

 

Om traumer, angst og depresjon

      

 

Når vi opplever vonde, uforståelige eller sterkt truende hendelser, skaffer man seg ofte nye måter å mestre på som er utenfor normalen av en selv for å håndtere situasjonen. Men enda riktigere er det å si at man reagerer normalt i en unormal situasjon. Det er når det blir til fastlåste mønstre av slik beredskap i lang tid etter at faren er over, at vi kan snakke om traumer. Traumereaksjoner styres fra normale men primitive fryktbaserte strukturer som samarbeider med kroppen for å overleve og beskytte oss langt fremover tid. I truende situasjoner velger kroppen en måte å overleve: flykte/unngå, eller slåss og kjempe mot, eller fortrenge og numme ut. Det er mestringsstrategier som gjerne blir det fastlåste etter at faren er over og det er dette som skaper symptomer. 

Når man er utenfor fare er det tid for å bearbeide, for eksempel søke trygghet og fortelle det til noen. Men det er ikke sikkert det er noen der, eller det kan føles ubehagelig å fortelle andre, i alle fall hvis man ikke har personer i nærheten som er oppmerksomme og til å stole på. Man kan ha prøvd å åpne seg til noen uten å lykkes med å nå frem, og da er det lett å gi opp. Så bærer man det i stedet alene. Hvis man må skyve noe bort, kan det over tid bli en belastning, skape uro, sinne eller tristhet på lengre sikt som vi ikke lenger forstår årsakene til. Traumer er gjerne noe vi gjerne gjemmer bort, noe vi gjerne hopper over å tenke på hvis ikke har noen å dele det med. Det kan bli uforståelig, skamfullt og uten språk. På sikt krever det mye krefter å holde det nede. Det kan ta mange år før man modnes til å tåle å ta det inn og se på det igjen.

Jeg jobber mye med hvordan klare å komme over traumehendelser, f.eks etter ulykker, vold eller seksuelle overgrep, mobbing eller andre sterkt negative emosjonelle erfaringer som har satt spor. 

Jeg legger gjerne opp et løp der vi først prøver å identifisere og mestre triggere av traumereaksjoner bedre for å kjenne mer trygghet i hverdagen. Dette arbeidet kalles stabiliseringsarbeid. Det er viktig for trygghet både før og parallelt med traumebearbeidelse.

Metoden EMDR er en anerkjent måte å behandle PTSD (se mer om EMDR under metoder i menyen).

 

Henvendelse på mail:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
eller sms: 92635839

© Kopirett. Psykolog Lena Hole